Test av BMW R 1250 RT: Et mesterstykke av en motorsykkel

BMW R 1250 RT kan beskrives som en touringversjon av en BMW R 1250 GS, men den har kortere benlengde og mindre hjul, 17 tommer både foran og bak.

Sykkelen er visuelt sett stor, men tar du de tekniske dataene nærmere i øyensyn får du flere overraskelser!

Tekniske data:

Design og ergonomi

1250 RT er nemlig ikke så stor som den ser ut til å være og den store kåpeseksjonen er nok delvis skyld i det. Selve sykkelen er ikke stort større enn en BMW R 1250 R, men kåpen forteller oss altså noe helt annet.

Jeg er personlig fryktelig usikker på designet som jeg opplever som litt vulgært, overdimensjonert og litt for voldsomt. Heldig vis er det delte meninger om det, men jeg må for egen del bare være ærlig å si at jeg ikke synes at dette er særlig pent – særlig sett forfra. Fra siden ser det heldigvis mye bedre ut og fra denne vinkelen ser også proporsjonene mye riktigere ut.

De funksjonelle sidene av designet er veldig gode, og sykkelens ergonomi er intet mindre enn enestående. Setet er helt topp, passe hardt, bredt bak og smalt foran, enkelt å bevege seg over dersom jeg ønsker å posisjonere kroppen til krappe svingkurver og gir god og nødvendig støtte til stumpen under gasspådrag.

Styret er bredt og løftet bakover mot fører slik at jeg sitter oppreist og alltid i balanse. Denne sykkelen er så utrolig godt balansert, svingvillig og lett å mobilisere at måten føreren sitter på faktisk er av stor betydning. Tankens utforming er kjempefin og gir et gode muligheter til å forankre bena under aktiv kjøring.

Nytt av året er den 10, 2 tommer store TFT skjermen som rett og slett er rålekker. Skjermen er førerens grensesnitt til hele teknologiplattformen (altså sykkelen) som i det store og hele er lik en GS 1250 med unntak av noen småting som du gjerne ikke trenger på en asfalt-tourer.

Blant annet muligheten til å stille inn ESA-funksjonene manuelt, her følger demperinstillingen valget av kjøremodus og det er i grunnen veldig ukomplisert og greit synes jeg. 1250 GT har i tillegg til funksjonene vi kjenner fra GS 1250 fått adaptiv cruise control, som selvfølgelig er veldig behagelig å ha på lengre turer med for eksempel monoton kjøring på motorvei.

Motor, girkasse, bremser og dempere 

Bokseren på 1254 kubikk fungerer selvfølgelig godt også på denne plattformen. Boksermotoren ble for første gang ble satt i produksjon i 1897 og har vært gjennom en formidabel utvikling gjennom mer enn 100 år og det siste løftet kom for et par år siden da BMW intorduserte «shift cam» systemet som gjorde motoren enda mer effektiv og enda bedre.

Jeg synes motoren fikk et vesentlig løft da den ble tatt fra 1200 til 1250 kubikk og med denne endringen klarte faktisk BMW å skape et løft som jeg personlig ikke trodde var mulig på en 120 år gammel motorplatform.  1250 motorene er sterke, raske og har kanskje markedets jevneste gassrespons, så å si fri for rykking og napping.

I dagens EURO 5-regime sliter mange av fabrikantene med nettopp å få syklene til å gå jevnt på lave turtall, syklene blir da fort nappete i gassresponsen og dette kan det virkelig være slitsomt å kjøre med.  Ikke gir det noe godt inntrykk av disse merkene heller. Men BMW har virkelig knekt koden og dette er nok et viktig bidrag til at 1250 RT oppleves som en nydelig kjøremaskin. Her har du krefter i overflod og de et tilgjengelige i hele turtallsregisteret. Trenger du krefter så har du krefter.

Girkassen, ja som alltid hos BMW helt fantastisk nydelig med passende bestemte klunk som enkelt går i ny girposisjon med manuell giring eller ved bruk av kvikkskifter-systemet som kan gire både opp og ned uten clutch. Så skal vi huske at kvikkskifter-systemet ikke er et automatgir og det fungerer derfor best fra andregir og oppover og aller helst med gasspådrag. Bruker du dette systemet fra førstegir blir det mye moment og litt hard giring. 1250 RT er heller ikke en type sykkel hvor det er naturlig å gjøre det, trenger du fullt skyv og kjapp giring i lyskryss bør du kanskje velge en annen type sykkel!

Stylema-bremsene fra Brembo  er rett og slet bare nydelige å bruke og gjør det like morsomt å bremse som å gasse, underlig nok. Bremse- og clutch-hendlene er justerbare hvilket gir føreren gode tilpasningsmuligheter og enda mer komfort. Demepersystemet med teleleveren foran er en BMW-patent som er gull verdt og som i hvert fall gjør meg både happy og trygg.

Jeg har supergod kontakt med forhjulet mitt som snakker rett til følelses-senteret som sitter i mage/bryst regionen. Jeg formelig kjenner hvordan forhjul og dempere jobber for å håndtere underlag og sikre maksimalt grep ved å skyve forhjulet i retur mot asfalten men jeg konsentrerer meg om svingstrategi og sporvalg. Dette fungerer aldeles nydelig på 1250 RT som er en mester på asfalt.

Kjøreegenskapene

Ja, hva skal jeg si? Dette er nok, avhengig av segment, en av de beste motorsyklene jeg noen gang har kjørt.

Det tok litt tid for meg å komme dit og jeg brukte nok litt tid på å finne ut av sykkelens balansering og vekt, men når det satt, var veien til himmelen kort.

Jeg er tydelig på at jeg ikke nødvendigvis liker designet, men 1250 RT går rett inn i min egendefinerte kategori for sykler som er så gode å kjøre at jeg rett og slett driter i hvordan de ser ut!

Ja folkens, det betyr at jeg er villig til å kjøpe en motorsykkel jeg personlig oppfatter som lite pen eller på grensen til stygg fordi den er så utrolig god å kjøre. Mitt ønskede image blir altså underordnet de tekniske og operasjonelle kapasitetene denne sykkelen har, og det er åpenbart at kjøregleden jeg opplever ved å kjøre den får meg til å gi «beng» i hvordan dette faktisk ser ut.

 I dette tilfeller er sykkelen så velbalansert og svingvillig at absolutt alt blir en fryd så snart hjula ruller. Selv mindre sykler i langt festligere segment kan slite med å matche dette materiellet. Alt er morsomt og komfortabelt, lave hastigheter, høye hastigheter, det spiller ingen rolle. Det er nesten sykt å kjenne på hvordan blikk og hodebruk så enkelt kan forandre sykkelens retning i eller mellom svingkurver.

Og må jeg knipe til litt ekstra i svingen er det bare nydelig og trygt å legge ned sykkelen enda mer. Best olympics ever sa Samaranch, best motorcykle ever sier jeg i denne sammenhengen! Dette er en symfoni eller en opera av en motorsykkel som produserer enorme mengder kjøreglede og altså får meg til å drite i hvordan det ser ut (heldigvis bare min mening da).

On the high side

Euforiske kjøreegenskaper, rett og slett. Mesterlig balansert, styregeometrien er hinsides det man kan forvente og sykkelen som er dritenkel å bruke til absolutt alt, by eller til lands.

Touring komfort og lastekapasiteter er høy og det er til og med enkelt å holde seg i skinnet hva angår fart. Den etter min mening, overdomensjonerte og tildels stygge kåpen gir perfekt værbeskyttelse og er selvfølgelig svært velfungerende.

Bryterbetjening til førerstøtte og instrument er enkelt, velfungerende og heldigvis standardisert hos BMW. Den elektriske justeringen av skjermen er genial og adaptiv cruise controll er helt supert. Komponentnivået som brukes er svært høyt og komponentene jobber også svært godt sammen.

On the low side

Ja, skal ikke mase mer om det, men designet på kåpen får stryk hos meg, det har dere oppfattet. Sykkelen er ganske bred og gjør den ikke akkurat egnet til lane-splitting under pendling eller bykjøring. Du må også betale en relativt stiv pris for moroa.

______________________________

Testfører: Ole-Andreas Isdahl

Ole-Andreas Isdahl er en anerkjent fører som har lang erfaring med testing av motorsykler. Han kjører årlig ca 20 000 km på motorsykkel og har gjennom en årrekke formidlet testresultater i både aviser og kjente MC magasiner og nettsteder. Motorsyklene han kjører prøves etter en egen metode utviklet i samarbeid med forskere og neurologer og gjennomføres i en fast testløype tilpasset segmentet som testes.