Test av Honda Transalp XL 750: Legenden er tilbake

Honda Transalp som har skapt tonnevis med kjøreglede og opplevelser gjennom nesten tyve år er nå tilbake, men spørsmålet er om Honda virkelig klarer å løfte den legendariske platformen ytterligere.

Honda klarte det med Africa Twin, men klarer de det en gang til? Det andre viktige spørsmålet som jeg ofte blir stilt er om Transalp vil klare å matche Yamaha Tenere 700, det er tydeligvis folk opptatt av.

Kan man sammenlikne Transalp XL 750 med Yamaha Tenere 700?

Til de som lurer på om Yamaha Tenere 700 og Honda sin nye Transalp vil jeg umiddelbart svare: Ikke prøv å sammenlign disse to; ja de er forså vidt i samme segment, men de er allikevel forskjellige.

Transalp er ifølge Honda selv bygget som en adventure-sykkel, men den skal også være en allround tourer som kan alt. Tenere 700 er mer «hard core», litt mindre allround og får derav i mine øyne et smalere bruksområde enn Transalp. Kanskje mer elsket at TET-spesialisten, men ikke fult så elsket av touringfolket som trenger litt av alt.

Jeg mener derfor at Transalp ilkke skal sammenlignes med Tenere 700, eller omvendt for den saks skyld. Disse to modellene er forskjellige og er utvilsomt gode på hver sine områder, men det viktige må være at du forstår egne behov godt nok til å velge det som er riktig for deg og din bruk. Jeg kjenner begge modellene svært godt og har funnet noen vesentlige forskjeller som jeg skal belyse i testen min. Men husk, Honda sier at dette er en «allround adventure-sykkel» som skal mestre alt og da må heller ikke vi forsøke å gjøre den til noe den ikke er eller for den saks skyld ikke er designet for å være.

Transalp ble lansert i 1986 og er produsert i flere versjoner, da siste versjonen ble lansert i 2008. Modellen ble i denne perioden produsert som XL 600, XL 650 og XL 700 og var gjennom nesten tyve år en av markedets mest populære motorsykler som på mange måter banet vei for dagens adventure-segment.

Honda-modellen ga MC-folket muligheten til å realisere sine helt egne Vasco da Gama-drømmer om å oppdage nye veier og nytt land og har nok derfor også millioner av kilometer på samvittigheten. Mange av disse syklene er faktisk i bruk den dag i dag og produserer fortsatt enorme mengder kjøreglede. Jeg kjørte selv forleden en XL 600 R som den dag i dag faktisk er like festlig og fortsatt leverer både punch og bøttevis med sjarm og kjøreglede. Disse modellene er forresten fortsatt tilgjengelige på Finn.no.

Så melder Honda uventet og plutselig i 2022 at Transalp skal relanseres som en XL 750 til stor glede for alle Honda-fans. Relanseringer av sykler med legende status er risikabelt, men Honda har gjort dette før, senest i 2017 da de relanserte Africa Twin som hadde en tilsvarende anseelse blant motorsykkelfolket. Det gikk kjempebra og Africa Twin har siden etablert seg som en av markedets beste adventure-sykler. Transalp er å betrakte som Africa Twin sin lillebror og skal i denne sammenheng bokstavelig talt hoppe etter Wirkola. Og da tenker jeg, er det virkelig mulig?

Spesifikasjoner

Design

Transalp ble tatt ut av produksjonen i 2008 og var på det tidspunktet absolutt en moderne, kul og tidsriktig maskin og designet står seg faktisk godt den dag i dag. Honda er lojale mott eget DNA så linjer og formspråk er mye av det samme, men i en modernisert form. Designet er konservativt, men stilrent og tidsriktig.

Det skarpe øye vil se at Honda gjenbruker forskjermen til Africa Twin, lykten til NC-serien og har litt slankere linjer enn på forgjengeren i 2007. Eksospotten er trukket ned mot bakhjulet og det er både tidsriktig og kult. Vi snakker gjennomgående om et konservativt men svært funksjonelt og bra design som man selvfølgelig kan like eller mislike. Jeg liker det, men skulle gjerne sette en litt frekkere frontlykt.

Ergonomi

Ergonomi handler mye om en form for tilrettelagt og fysisk kommunikasjon mellom fører og motorsykkel og siden vi er forskjellige av størrelse og form vil dette alltid være et vanskelig tema som sjeldent har et fasitsvar. Korte førere har sine preferanser, lengere førere vektlegger andre ting.

Gjennom årenes løp har jeg kommet fram til at den ideelle «adventure fører-kroppen» består av et par rimelig lange ben, ikke for store føtter, en slank og lett overkropp med et litt tyngre, men ikke for stort hode på toppen og en par slanke og litt over middels lange armer. Denne kroppen hadde muligens sett litt pussig ut og reflekterer nok heller ikke virkeligheten dessverre. Vi er kort og vi er lange, tykke eller slanke, vi er rett og slett forskjellige og sliter alle med vårt! 

Så derfor blir det ditto utfordrende for fabrikantene å lage noe som passer for alle. Men de gjør et forsøk. Min kropp passer heller ikke inn i idealsporet med mine 174 cm og 90 kilo, men det er nå den kroppen jeg må bruke og da blir det viktig å finne en sykkel som dekker mine behov. I denne sammenhengen passer disse målene imidlertid helt fantastisk bra. Transalp gir nemlig rom for både korte og lange førere og sykkelen er designet på an måte som opprettholder førerens posisjon og balanse – uavhengig av størrelse. Det har vi nemlig prøvd med en henholdsvis kort (meg) og en lang fører på nesten 190 cm.

I og med at jeg selv ikke er så lang sliter jeg ofte med benlengden i terrenget og ender derfor ofte med å senke sykkelen med lengre linkarmer. På Transalp trenger jeg ikke det, selv om setehøyden er på 85 cm. Det er takket være setets smarte utforming som tillater at jeg kan bruke hele min benlengde rett ned i bakken, setet er altså smalt foran og bredere bak.

Både stående og sittende har jeg en fin overgang til tanken som jeg bruker aktivt for å finne nødvendig støtte til bena under kjøring og bremsing. Det brede styret er løftet med ganske høye «raisere» hvilket gir gode og stødige styresignaler til forhjulet som jeg har veldig god kontakt med under kjøring. Det er viktig for meg. I og med at jeg sitter mere sentrert enn på noen annen sykkel har jeg faktisk veldig god kontroll på hva som skjer med både for og bakhjul og det er ikke alltid noen selvfølge hos alle merker.

Pegger, fotbrems og girskifter har fått en røff utforming som bidrar til at du ikke sklir under kjøring, dette fungerer kjempebra.

Hendler til bremser og clutch er justerbare og kan enkelt tilpasses store som små lanker. De ergonomiske forholdene på Transalp er så gode at jeg bruker uvanlig kort tid på å bli fortrolig og trygg på sykkelens styregeometri. Det er også viktig. Ellers kan jeg tilføye at sykkelens bagasjebærer har fått en fin og hensiktsmessig utforming med gode gripeflater for daglig flytting av sykkelen, også veldig viktig for et trygt og godt samliv med motorsykkelen.

Instrument og førerstøtte

Den 5 tommer store fargeskjermen er god, lesbar og velfungerende. De to viktigste informasjonskildene mine (turteller og hastighet) er størst og resten er lett tilgjengelig i fine og lesbare størrelser. Navigasjonsknappene på venstre side av styreholkene er også intuitive og enkle å lære.

Fra disse styrer du førerstøttesystemene gjennom fire forhåndsdefinerte mapping valg (sport, standard, gravel og regn) og en «user»-funksjon som du kan sette opp helt selv. Jeg kan heldigvis slå av traction-funksjonen og ABS når jeg kjører på grus.

Transalp har fått en fiffig sikkerhetsfunksjon som faktisk er ganske viktig for oss motorsyklister, ved harde nedbremsinger slår nemlig sykkelen på nødblinker funksjonen (ESS Emergency Stop Signal) for å varsle trafikanten bak om at det stoppes raskt. Motorsyklister er nemlig svært utsatt for påkjørsler bakfra så dette er en viktig sikkerhetsfunksjon. Dette burde faktisk være et standardisert krav på alle motorsykler, tenker jeg da.

Kjøreegenskaper, bremser og dempere

Den tekniske plattformen som jeg nå har gjennomgått i beskrivelsen over danner grunnlaget for kjøreegenskaper og min opplevelse av sykkelens kapasiteter. De tekniske dataene er ganske lik konkurrentene og skiller seg ikke vesentlig fra disse i rene tallstørrelser.

Men i motorsykkelverdenen kan små metriske forskjeller bety svært mye for sykkelens kjøreegenskaper og her er fabrikantens erfaring og opparbeidede kompetanse nokså avgjørende.

Honda klarte også under relanseringen av Africa Twin å levere en X-faktor vi ikke så komme. Særlig motorplattformen som på førsteutgaven av CRF 1000 leverte beskjedne 95 hk, ikke mye, men motoren som var lett og moderne, ble nok opplevet som mye større og raskere enn forventet og det tok markedet med storm og jubel. I dette tilfellet snakker vi om en vesentlig sterkere og smidigere Transalp som har mere førerstøtte, mye heftigere effekt og svert gode, om ikke festlige kjøreegenskaper.

Jeg sitter midt i sykkelen, er alltid i balanse og har et arsenal av krefter som posisjoneres riktig av den fine girkassen som leverer myke, men bestemte og klassiske klunk når jeg skifter gir. Girkassen er faktisk så god at jeg ikke savner kvikkskiftersystemet, men jeg hadde nok valgt det om jeg kunne. Girskifter systemet tilfører en tilleggsdimensjon jeg virkelig setter pris på og aller helst ønsker å ha. Jeg opplever Nissin-bremsene for riktig dimensjonert og for all del effektive. Bremsekaliperne er små på grunn av inngåtte kompromisser med vekt. Vi vil gjerne ikke har for mye vekt foran, så dette er bra.

Sykkelen er høyreist og slank og gir en fantastisk fin kontakt med det 21 tommer store forhjulet som sammen med demperne foran spiser ujevnheter i underlaget. Transalp har en styrevinkel på 27 grader og en akselavstand på 1560 mm hvilket betyr at du nødvendigvis vil tape noe fun-faktor, men Transalp elsker å svinge og holder temmelig høye kurvehastigheter og leverer forutsigbart når strategien for svingen er lagt.

Det er enkelt å finne rytme og en herlig flyt som igjen gir en svært høy mestringsfølelse. Det er merkbare forskjeller på mappingvalgene og det er bra, da kan du velge kjørestil og modus iht dagsform og det er litt av hensikten med disse valgmulighetene. Gassresponsen på Transalp er kjempebra og rykker eller napper heller ikke i «sport» hvor jeg henter ut max effekt og lite traction. Respons og justeringsmuligheter gir rom for å koble ut all traction på grus, heldigvis.

Grenrørene fra manifoilen ligger litt lavt og utsatt til for de som ønsker å dunke over stokker og stein og bakkeklaringen her er på 21 cm, Tenere 700 har til sammenligning 24 cm, altså ikke vesentlig mer. Men du kan få en belly-pan dersom du absolutt skal hoppe fra tue til tue i skogen så slipper du å tenke på det. Men husk at Transalp fra Honda sin side er designet som en allround adventure-maskin.

Men som allrounder er den et mesterstykke som byr på det beste av det vi kan ønske oss for en mellomklasse adventures-sykkel. For meg er Transalp bedre og enklere å håndtere enn en Africa Twin som fort kan bli for stor utenfor allfarvei, også enklere enn Tenere 700 som har en vesentlig høyere setehøyde.

Grus-egenskapene er kjempefine og jeg kan nok bare fastslå at Transalp er minst like god som sine konkurrenter på grus, men hvorvidt den er like bra utenfor veien får andre mene noe om. Mellomsegmentet på 700 til 900 kubikk blir uansett store i slike miljøer og spesialistene foretrekker ofte langt mindre og lettere sykler som for eksempel Honda CRF 300 til slik bruk.

Motoren til Transalp leverer mye mer pulver enn forventet og er nok bortimot noe av det sprekeste vi har i dette segmentet. 92 hk og 75 Nm er veldig bra og trolig er det bare BMW F 750 GS som kan levere noe i nærheten av dette. Transalp kommuniserer svært godt under kjøring og jeg kjenner derfor hver eneste sving i kroppen og jeg kan styre det hele med blikk og hodebevegelse. Jeg trenger nesten ikke å bruke overkroppen og kan bare sitte helt i ro med løftet blikk og hode. Disse egenskapene gir kjøringen en ro og flyt som bare er fantastisk herlig.

På asfalt griper Dunlop Maxtrail-dekkene mykt og bestemt og jeg opplever krappe kurver som herlige svinger på et par gode carving ski. Med så gode sving og kjøreegenskaper og en så pulversterk motor må jeg passe meg for ikke å bli bøllete, for dette er virkelig morsomt. Jo trangere svinger jo morsommere blir det. Presisjon, smidighet, rytme og flyt preger min opplevelse av dansen med Transalp som gir uvanlig gode mestringsfølelser.

Transalp er faktisk kraftig nok til å være et bra alternativ for de som ønsker å være to på tur, denne motoren er kraftig nok til det og Honda har utviklet fem utstyrspakker som gjør det mulig å tilpasse sykkelen til dine egne behov (urban pack, touring pack, adventure pack og rally pack og comfort pack) disse kan du kjøpe som pakker eller gjøre enkeltvise valg fra pakkene.

Testføreren mener

Joda, Honda har nok en gang klart å re-lansere en legende og med svært godt resultat. Dette er en av de aller beste adventure syklene i mellomsegmentet og Transalp løfter hatten av meg på flere områder. Kvalietet, kjøreegenskaper, motorkraft, komfort og flerbrukskapasitetene er fantastiske. Modellen er også veldig riktig priset i forhold til sine konkurrenter og er utvilsomt blant de aller aller beste.

Designet er konsevativt og bakdemperen er som på alle sykler i dette segmentet sånn midt på treet, jeg måtte stramme demperen til max, men da ble den til gjengjeld ganske bra. For noen tusenlapper får du mer kapasitet bak dersom du i det hele tatt trenger det. Kan bare konstantere at Honda hopper lengere og bedre enn Bjørn Wirkola, dette er virkelig bra materiell som skaper MYE kjøreglede.

______________________________

Testfører: Ole-Andreas Isdahl

Ole-Andreas Isdahl er en anerkjent fører som har lang erfaring med testing av motorsykler. Han kjører årlig ca 20 000 km på motorsykkel og har gjennom en årrekke formidlet testresultater i både aviser og kjente MC magasiner og nettsteder. Motorsyklene han kjører prøves etter en egen metode utviklet i samarbeid med forskere og neurologer og gjennomføres i en fast testløype tilpasset segmentet som testes.